Ørretrogn til konsum
Økt verdiskapning i oppdrett av regnbueørret i Norge gjennom kombinert produksjon av konsumrogn(kaviar) og matfisk(fiskekjøtt).
Bakgrunnen for prosjektet er å skape et nytt eksportprodukt fra Norge(Danmark har vært store på konsumrogn i mange år), samtidig som man kan få betalt for resten av fisken. Dette vil bety bedre ressursutnyttelse og dessuten "dobbelt" utbytte pr fisk. Mindre matsvinn = bærekraft!
I dette ligger det å utvikle en metode for kaviarproduksjon der man samtidig kan opprettholde god kvalitet på fiskekjøttet, dvs finne det optimale tidspunktet i produksjonssyklusen der dette er mulig.
Dette krever forsøk over tid samtidig med et systematisk markedsarbeid. Det er både produksjonsmessige og markedsmessige utfordringer knyttet til slik kombinert produksjon.
Med dagens kilopriser på laksefisk er det kanskje ikke så aktuelt for de fleste å holde fisken frem til kjønnsmodning, men i spesielle typer produksjoner, som for eksempel ved sikring av stamfisk, kan man få utnyttet overskuddsfisken og rognen som ikke blir brukt til videre produksjon. Hvorfor kaste denne rogna i stedet for å bruke den til ettertraktet luksuskaviar? Når vi i tillegg kan spise fisken, fordi den fortsatt holder god kvalitet, så er dette vinn-vinn! Videre kan man se på mulighetene som ligger i produksjon av "all female"-grupper. Verdiskapingspotensialet i prosjektet er ikke alene knyttet til økt lønnsomhet ved å produsere konsumrogn. Minst like viktig er det at oppdretter får flere valgmuligheter med hensyn til hva som skal produseres, og at disse valgene kan foretas underveis i produksjonen. Økte valgmuligheter reduserer risiko og legger grunnlag for økt produksjon av ørret.
Dette FOU-prosjektet har ble startet opp i 2016. Vi har over tid sett på kvalitet, modningsforløp, farge og holdbarhet; både på fiskekjøtt, muskel og rogn. Biokjemiske analyser har videre blitt brukt til å måle næringsverdi, og man har sett at fisken ikke har osmotiske problemer gjennom modningsprosessen. Arbeidet er godt dokumentert. Vår forskningspartner Nofima har utgitt årlige rapporter på arbeidet som er gjort.
Her er noen av forskningsrapportene:
Rapport 2/2016 • Ørretrogn til konsum
Rapport 3/2017 • Sesong og kjønnsmodning - betydning på rogn og muskelkvalitet hos ørret
Rapport 18/2019 • Tidlig innfarging av regnbueørret Kvalitet på rogn og muskel
Fase 2; Fremskynding av kjønnsmodning
Vi har dokumentert at en slik kombinert produksjon er realistisk, men i dag krever denne produksjonen minst 2 år i sjø, noe som medfører problemer knyttet til utfordringer med lus, økt risiko for sykdom samt andre driftsutfordringer rundt lokaliteter og produksjonssyklus. For at oppdrettere skal kunne satse på denne kombinerte produksjonsformen, er det derfor nødvendig å korte ned oppholdstiden i sjø for rognproduserende ørret.
Del 2 av FOU-prosjektet(oppstart 2020) har derfor hatt som hovedmål å få lønnsom produksjon av både konsumrogn og fiskekjøtt hos regnbueørret, etter kun ett år i sjø. Dette vil vi gjøre bl.a gjennom nye forsøk der målene vil være å:
fremskynde kjønnsmodningen ved bruk av lysregimer i kombinasjon med temperatur og fóring
ivareta god fiskevelferd og god muskel-/rognkvalitet ved å produsere en mer robust fisk
gjennomføre lønnsomhetsanalyser av produksjonsmetoden.
Prosjektet har i fase 2 undersøkt innvirkningen av lys og temperatur i ferskvannsfasen, effekten av høy rogntemperatur, samt innvirkningen av den genetiske bakgrunnen.
Nofima, har vært samarbeidende FOU-institusjon med faglig ansvar for gjennomføringen av FoU-prosjektet.
Sluttrapport kan leses her
Fortrinn ved regnbueørret og dens kaviar
Prosjektet med “kombinert produksjon” og konsumrogn(kaviar) bygger på flere sentrale fortrinn ved norsk regnbueørret :
Regnbueørret(hunnfisk) holder på kjøttkvaliteten selv om den bærer rogn.
Ørretrogn som kaviar er ettertraktet og godt betalt delikatesse-produkt.
Ørreten har en rødere farge som gjør at den er spesielt attraktiv til f.eks sushi.
Ørretrognen er mindre og anses som mer delikat enn lakserogn.
Høy og stabil kvalitet. Kvaliteten på rogn fra oppdrettsfisk er jevnere og bedre enn på rogn fra villfanget fisk(stillehavslaks).
Mindre miljøpåvirkning. Regnbueørreten reproduserer svært sjelden i vill tilstand i Norge, og bidrar ikke til genetiske interaksjoner med villfisk ved en evt rømming.
Lang holdbarhet. I våre forsøk er det gjennomført komparative studier av mulige kvalitetsforskjeller mellom laks og regnbueørret under like miljøbetingelser. Resultater viser at laks kom langt dårligere ut sammenliknet med regnbueørret, både med hensyn til muskelkvalitet og holdbarhet. Forsøk utført av Nofima: Rapport 6/2018 • Kjølelagring av laks og regnbueørret Kvalitet og holdbarhet
Robust art som blir mindre rammet av sykdommer enn laks, og som ser ut til å tåle varierende temperaturer og“røffe” forhold godt.
En fisk med fantastisk vekstevne, og med stort genetisk potensiale i følge avlsselskapet Aquagen.
Kort produksjonstid som gir bedre MTB-utnyttelse (i vanlig matfiskproduksjon).