Forskning & utvikling

Verdiskapingspotensial i næringen

Eksportverdien av regnbueørret utgjør bare 5% av verdien for laks. Mens eksporten av laks har økt jevnt og trutt over mange år, så har eksporten av ørret stort sett vært «på stedet hvil». 70% av ørretproduksjonen i Norge foregår i Vestland fylke, mens andelen her for laks er på 19%.

Gjennom vårt FOU-arbeid så ønsker vi å bidra til økt verdiskapning og bærekraftig oppdrett av regnbueørret(Oncorhynchus mykiss), i Norge. Dette vil vi gjøre gjennom ulike forsøk som vi håper og tror kan komme oppdrettsnæringen til gode; gjennom generering av biologisk kunnskap som erverves i forskningarbeidet samt gjennom produktutviklingsarbeid. Vi mener at regnbueørreten har et enormt vekstpotensiale som et premium sjømatprodukt fra Norge, og har stor tro på at vår forskning vil kunne tilføre norsk ørretproduksjon et bidrag bl. a. gjennom:

• å forske på metoder for å bruke “hele” fisken (både kjøtt og rogn), og få lønnsomhet i slik produksjon

• å finne gode metoder for å produsere en mer robust fisk, og dermed ivareta god fiskevelferd og redusere svinnet i næringen ved lavere dødelighet

• å søke å finne optimal produksjonssyklus for “kombinert produksjon”

• å sette søkelys på ørretens vekstpotensiale i Norge, og stimulere til nødvendig markedsarbeid i næringen for å øke produksjonen

ØRRETROGN TIL KONSUM

Økt verdiskapning i oppdrett av regnbueørret i Norge gjennom kombinert produksjon av konsumrogn(kaviar) og matfisk.

Bakgrunnen for prosjektet er å skape et nytt eksportprodukt fra Norge(Danmark har vært store på konsumrogn i mange år), samtidig som man kan få betalt for resten av fisken. Dette vil bety bedre ressursutnyttelse og dessuten "dobbelt" utbytte pr fisk. Mindre matsvinn = bærekraftig!

I dette ligger det å utvikle en metode for kaviarproduksjon der man samtidig kan opprettholde god kvalitet på fiskekjøttet, dvs finne det optimale tidspunktet i produksjonssyklusen der dette er mulig.

Dette krever forsøk over tid samtidig med et systematisk markedsarbeid. Det er både produksjonsmessige og markedsmessige utfordringer knyttet til slik kombinert produksjon.

Med dagens kilopriser på laksefisk er det kanskje ikke så aktuelt for de fleste å holde fisken frem til kjønnsmodning, men i spesielle typer produksjoner, som for eksempel ved sikring av stamfisk, kan man få utnyttet overskuddsfisken og rognen som ikke blir brukt til videre produksjon. Hvorfor kaste denne rogna i stedet for å bruke den til ettertraktet luksuskaviar? Når vi i tillegg kan spise fisken, fordi den fortsatt holder god kvalitet, så er dette vinn-vinn! Videre kan man se på mulighetene som ligger i produksjon av "all female"-grupper. Verdiskapingspotensialet i prosjektet er ikke alene knyttet til økt lønnsomhet ved å produsere konsumrogn. Minst like viktig er det at oppdretter får flere valgmuligheter med hensyn til hva som skal produseres, og at disse valgene kan foretas undervegs i produksjonen. Økte valgmuligheter reduserer risiko og legger grunnlag for økt produksjon av ørret.

Dette FOU-prosjektet har pågått siden 2015. Vi har over tid sett på kvalitet, modningsforløp, farge og holdbarhet; både på fiskekjøtt, muskel og rogn. Biokjemiske analyser har videre blitt brukt til å måle næringsverdi, og man har sett at fisken ikke har osmotiske problemer gjennom modningsprosessen. Arbeidet er godt dokumentert. Vår forskningspartner Nofima har utgitt årlige rapporter på arbeidet som er gjort. Se link til disse under.

Veien videre - fase 2 i FOU-prosjektet

Vi har dokumentert at en slik kombinert produksjon er realistisk, men i dag krever denne produksjonen minst 2 år i sjø, noe som medfører problemer knyttet til utfordringer med lus, økt risiko for sykdom samt andre driftsutfordringer rundt lokaliteter og produksjonssyklus. For at oppdrettere skal kunne satse på denne kombinerte produksjonsformen, er det derfor nødvendig å korte ned oppholdstiden i sjø for rognproduserende ørret. Del 2 av FOU-prosjektet(oppstart 2020) har derfor som hovedmål å få lønnsom produksjon av både konsumrogn og fiskekjøtt hos regnbueørret, etter kun ett år i sjø. Dette vil vi gjøre bl.a gjennom nye forsøk der målene vil være å:

• fremskynde kjønnsmodningen ved bruk av lysregimer i kombinasjon med temperatur og fôr

• ivareta god fiskevelferd og god muskel-/rognkvalitet ved å produsere en mer robust fisk

• gjennomføre lønnsomhetsanalyser av produksjonsmetoden.

FORTRINN VED REGNBUEØRRET

Prosjektet med “kombinert produksjon” og konsumrogn(kaviar) bygger på flere sentrale fortrinn ved norsk regnbueørret :

• Regnbueørret(hunnfisk) holder på kjøttkvaliteten selv om den bærer rogn. Bruk av all-female ørret (kun hunnfisk) gir kostnadseffektiv kombinert produksjon av rogn og matfisk ettersom man unngår oppdrett av «ulønnsomme» hanner. 

• Ørretrogn som kaviar er ettertraktet og godt betalt delikatesse-produkt.

• Ørreten har en rødere farge som gjør at den er spesielt attraktiv til m.a sushi.

• Ørretrognen er mindre og anses som mer delikat enn lakserogn.

• Høy og stabil kvalitet. Kvaliteten på rogn fra oppdrettsfisk er jevnere og bedre enn på rogn fra villfanget fisk(stillehavslaks).

• Mindre miljøpåvirkning. Regnbueørreten reproduserer svært sjelden i vill tilstand i Norge, og bidrar ikke til genetiske interaksjoner med villfisk ved en evt rømming. 

• Lang holdbarhet. I våre forsøk er det gjennomført komparative studier av mulige kvalitetsforskjeller mellom laks og regnbueørret under like miljøbetingelser. Resultater viser at laks kom langt dårligere ut sammenliknet med regnbueørret, både med hensyn til muskelkvalitet og holdbarhet. 

• Robust art som blir mindre rammet av sykdommer enn laks, og som ser ut til å tåle varierende temperaturer og“røffe” forhold godt.

• En fisk med fantastisk vekstevne, og med stort genetisk potensiale i flg avlsselskapet Aquagen. Kort produksjonstid som gir bedre MTB-utnyttelse(i vanlig matfiskproduksjon).
  

Prosjektet vil kunne bidra til å:

• Øke verdiskapningen i norsk sjømatproduksjon. Det er et veletablert verdensmarked for «rød kaviar», dvs. kaviar laget av rogn fra laksefisk, men nærmest ingenting produseres i Norge. 

• gi økt videreforedling i Norge

• bidra til merkevarebygging av norsk regnbueørret

• gi oppdretterne flere valgmuligheter og motivere til økt produksjon av ørret som art

Nofima i Tromsø, er samarbeidende FOU-institusjon med faglig ansvar for gjennomføringen av prosjektet og oppfølging av FoU-utfordringene.

Se mer på Nofima.no om prosjektet og forskningsarbeidet. Her finner du også publiserte rapporter for prosjektet.

Svanøy Havbruk får fisken slaktet hos Slakteriet AS i Florø. Her er det satt opp en egen produksjonslinje for konsumrogn-produksjon. Teknikere fra Skaar Norway AS sin kunde i Japan deltar årlig under uttak av rogn ved slakteriet. Etter at rogna blir tatt ut av fisken, blir den renset og saltet etter japanerne sine instruksjoner. Den blir så pakket i 5 kg blokk og fryst. Dette er et foredlet halvfabrikat beregnet for salg til videreforedlingsanlegg og restauratører i Japan.

robust ørret

FOU-prosjekt med oppstart i 2022. Prosjektets mål er å produsere robust regnbueørret med økt hjertestyrke som tåler stressituasjoner i sjøvannsfasen ved hold av rogn og settefisk på lav temperatur, slik at hjertet utvikles i takt med kroppsveksten.

Regnbueørret er en ekstrem hurtigvoksende oppdrettsfisk som tolererer varierende temperaturer bedre enn laksen. Seleksjon for rask vekst gjennom nærmere 20 generasjoner har imidlertid ført til et misforhold mellom kroppsvekt og hjertestyrke, slik at fisken ofte dør av hjertesvikt under stress. Hjertet vokser ikke i takt med kroppsvekten, slik som normalt hos villfisk. Stress under bla. avlusing er en stor belastning på hjertet og kan medføre høy dødelighet hos fisk med redusert hjertefunksjon. Studier av regnbueørret gjennom snart 40 år har vist en klar sammenheng mellom lav vanntemperatur og økt hjertestyrke. Men det finnes fortsatt liten kunnskap om optimal temperatur og varighet av akklimatiseringen for å oppnå langvarige effekter på hjertevekst og funksjon. Målet for FOU-arbeidet søkes oppnådd gjennom omfattende molekylære, morfologiske og fysiologiske undersøkelser på flere utviklingsstadier. Det skal foretas systematiske undersøkelser av hvordan redusert vanntemperatur på rogn- og settefiskstadiet forventes å påvirke hjertestørrelse og kapasitet hos regnbueørret. Temperatur-indusert styrking av hjertets pumpefunksjon representerer en svært miljøvennlig strategi for økt fiskevelferd og redusert dødelighet og svinn.

Nofima er samarbeidende FoU- institusjon og vil være faglig ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. AquaGen bistår i prosjektet med å levere egg behandlet etter protokoll utarbeidet av Nofima.